Du KAN, men BØR du? (det handler om tilpasning av teknikk)

Jeg fikk nettopp et spørsmål relatert til et klipp jeg la ut på Instagram TV (klippet ser du lenger ned på siden). Dette var et godt spørsmål, faktisk så godt at jeg ble inspirert til å lage et innlegg om det. Det innlegget leser du nå.

Spørsmålet startet med: «Bør den ikke...»

Spørsmålet i seg selv er ikke viktig, men inngangen til spørsmålet, inngangen er interessant og verdt å snakke om, da det handler om betydelig mer enn du først kanskje tror.

Dette er hvorfor det er så mye forvirring i treningsbransjen (og ellers)

Forvirring kommer når man ikke vet. 

Forvirring kommer når man TROR man vet. (det er stor forskjell på å TRO man kan, og å VITE at man kan)

Forvirring kommer når man blindt aksepterer andres meninger og påstander, som lett skjer om man ikke har skapt seg sine egne erfaringer på det spesifikke området i fokus (erfaringer gjør bullshit-filteret sterkere).

Hver eneste dag vil du, i media/sosiale medier, bli bombardert med NYE ting og meninger fra HVEM SOM HELST.

I dag kan du lese, se og høre noe fra omtrent hvert eneste menneske på kloden, og du KAN kjøpe argumentet, meningen, begrunnelsen, 100%, om du føler det vedkommende viser eller sier er riktig. 

Det positive med dette er at man kan få tak i GULL hver eneste dag. Det er ufattelig mye bra som ligger rett foran nesa vår.

Hver ENESTE dag kan vi lese en ny bok, høre på en lydbok, se online videokurs, OG/ELLER vi kan møte folk vi vil lære av, enten det betyr å dra et lite stykke innlands, landet på tvers, eller verden rundt. Mulighetene ER der! 

Vi er heldige som vokser opp i dag. 

Ja, om vi retter fokus mot det som ER bra, så er vi heldige.

Vi kan naturligvis gjøre det motsatte, velge å se på det negative, men hvilken forskjell vil det utgjøre? Med mindre det gir deg kraft til å ville gjøre noe med det negative, og det ikke kjører deg helt ned i grøfta fordi alt virker håpløst, da anbefaler jeg å rette fokus mot de mulighetene som ligger foran deg. 

Siden det ER så mange som deler meninger, synspunkter og erfaringer bli man lett villedet om man har lett for å kjøpe argumenter ukritisk. Bare fordi det VIRKER logisk, er det ikke nødvendigvis riktig. 

Bare fordi verdens raskeste person forteller deg SIN reise til å bli det, er det ikke sikkert det er DEN veien du burde ta, om DU vil trene deg rask. 

Bare fordi en person er sterk, er det ikke sikkert måten han eller hun trener på er riktig for deg, om DU vil bli sterk. 

Bare fordi en person sverger til at treningscapsen sin og kompresjonsklærne er nøkkelen til alt, betyr det ikke at det ER det.

Det kan være at det som promoteres, snakkes om og anbefales har en helt annen agenda bak seg (ofte profitt).

Mye er bra, mye er ikke så bra og mye er totalt ubrukelig, til og med skadelig (både for kroppen din, hodet ditt og lommeboka di).

Dette ble kanskje en liten avsporing fra hvordan innlegget startet, men faktisk… egentlig ikke. 

Fordi, SPØRSMÅL om ting som legges ut, enten det rettes til meg eller andre som legger ut ting, kommer på bakgrunn av informasjon og inntrykk skapt andre steder.

Om en ikke har skapt seg sin egen ERFARING på et område, stiller man spørsmål basert på det man har HØRT eller SETT er «riktig» eller «galt» fra andre kilder.

Spørsmålet jeg fikk om knebøy er farget av tanken om at noe BURDE være på en bestemt måte.

Igjen, dette konkrete spørsmålet er ikke poenget her, langt ifra, det er hvor spørsmålet kommer ifra (ikke personen, men kildene til at spørsmålet stilles) som er poenget – altså HVOR lærdommen som har skapt usikkerheten kommer ifra.

De aller fleste stiller ALDRI spørsmål. Det vil si at de kjøper det de har hørt, sett, lært 100%, for så å ALDRI igjen stille nye spørsmål rundt dette området. 

DET er et problem. Et STORT problem.

Det vil si at de aller fleste (de som IKKE stiller spørsmål) lett formes 100%, kun av en enkelt persons eller organisasjons mening, synspunkt og markedsføring. (Ja, dette handler selvsagt om mer enn bare trening - PAY ATTENTION - aldri ta noe som sannhet, ukritisk)

I treningsbransjen i dag, er det store mangler, fordi svært få er villige til å rette kritiske øyne mot den eller de de har lært ifra. «Sannheter» blir formet, «sannheter» som ofte gjør at de som trener får vondt og skader seg, NETTOPP fordi evnen til å tenke kritisk, alternativt og løsningsorientert er tilsidesatt til fordel for «sannheten» som slavisk følges.

Det vil si, mange blir satt på samlebånd og kjørt igjennom tanken om at alt er likt for alle, at det er en fasit. Den er lett å selge, lett å kjøpe, men vanskelig å omsette i praksis når man står foran en mosjonist eller en utøver med problemer og utfordringer der fasiten rett og slett IKKE fungerer.

Hva gjør du DA?

Den posisjonen vil du ikke havne i, eller være i, enten du trener deg selv eller andre.

DEN posisjonen er hovedårsaken til at treningsrelaterte skader oppstår.

Ok, så la meg ta saken tilbake til det spesifikke (så du ser hvordan dette funker i praksis)

Det handlet i utgangspunktet om teknikk og dette klippet på Instagram TV. (Følg meg gjerne på Instagram om du ikke allerede gjør det).

Spørsmålet retter seg mot «om albuene bør være lenger frem mot kroppen».

Svaret at det KAN gjøres, men om det BØR gjøres, avhenger av ulike faktorer. 

Faktorene som avgjør om noe BØR gjøres når det gjelder trening, er:

  • Skadehistorikk

  • Kroppsform

  • Begrensninger

  • Mål 

Med min skadehistorikk der begge skuldre (blant annet) har Slap-skade, og den ene er operert, har jeg begrensninger, samt en kroppsform som gjør at det å sette skuldrene i maks ut-rotasjon med stanga på ryggen ikke er gunstig. Mitt mål, er å trene knebøy-bevegelsen smertefritt.

Disse faktorene er årsaken til at jeg som regel velger å trene zercher-bøy, frontbøy, eller bruker spesialstenger som gjør at skuldrene blir «tatt ut» av bevegelsen, nettopp fordi det er et problemområde.

Mange av de jeg trener har ikke engang kapasitet til å HA stanga på ryggen i det hele tatt, grunnet skadehistorikk. Det sier sitt om viktigheten av tilpasning der tilpasning trengs.

Grunnen til at svært mange styrkeløftere ender opp med å kjøre knebøy med en bred håndplassering er nettopp skuldre som har fått kjørt seg opp igjennom årene. En del styrkeløftere ender opp med å nærmest utelukkende trene knebøy med spesialstenger utenom konkurranseperiode for å jobbe rundt skulderproblemene sine.

Det tekniske poenget med albueplassering, har å gjøre med aktivering av lats og øvre del av rygg, som igjen er med på å sikre en stabil stangplassering og en ryggrad som HOLDER seg stabil under utførelse.

Aktivering av lats og øvre del av rygg får man til uavhengig av hvor albuene befinner seg.

Albueplassering vil i tillegg dikteres av knebøySTIL. Løfter du med en hoftedominant stil og en mer foroverbøyd overkropp, vil albuene ofte plasseres annerledes enn ved en mer oppreist og knedominant stil. 

I all hovedsak handler albueposisjon i knebøy om dagens status på skuldre, overkropp, albuer og nakke. Er ett eller flere av disse områdene begrenset av skade, bevegelsesrestriksjoner eller smerter, gjør du det som føles best for deg. 

Spørsmålet i dette tilfellet er som å spørre: «bør jeg løfte markløft med vanlig fotplassering (konvensjonell markløft) eller med bred fotplassering» (sumo-markløft)?

Svaret på det er at du KAN gjøre begge deler, men hva du BØR gjøre er altså definert av skadehistorikk, begrensninger, kroppsform og mål. 

Og det er nettopp på dette området at evnen til å TILPASSE kommer inn i bildet. Evnen til å tilpasse treningsteknikk vil først komme når du har fundamentet på plass. Når du FORSTÅR treningsteknikk, hva og hvorfor du gjør det du gjør, hva du vil oppnå, DA kan du tilpasse og tweake på teknikk.

Dette gjelder alt. 

Først følger du en oppskrift, deretter, når du har kjørt igjennom oppskriften så mange ganger at den sitter i ryggraden, da kan du begynne å eksperimentere, finne din egen vei. 

Det er FUNDAMENTET, den grunnleggende forståelsen av treningsteknikk, jeg lærer deg i [SCG] StyrkeCoach Grunnkurs. Grunnen til at dette må komme først, er at det vil gi deg kunnskapen du trenger for å KUNNE skille mellom hva du KAN gjøre og hva du BØR gjøre. Når det er på plass blir du tryggere på deg selv og det du driver med, enten det er å trene deg selv, eller i jobben din som PT der du trener andre.

Du KAN i prinsippet gjøre hva som helst, men hva du eller andre BØR gjøre, kommer an på. I treningsverden vil alt, alltid, «komme an på».

Det er ingen fasit. 

Kun prinsipper. 

Men prinsippene MÅ du kunne, for det er de som legger fundamentet. Fundamentet MÅ være på plass om du skal bygge «hus» (bygge deg selv, trene deg sterk, trene andre sterk, uten skade).

Sterk hilsen Eirik

SISTE SJANSE I DAG

P.S. Minner om frist for early-bird pris på [SCG] StyrkeCoach Grunnkurs i DAG klokken 24.00. Om du vil vite mer om kurset og melde deg på til best mulig pris, klikk her.