Glem «den optimale» planen: Det er hva du gjør når MOTGANGEN kommer som gjelder!

Faceplant on the way… ;D

Faceplant on the way… ;D

Det er ingenting galt med å snakke om hvordan optimalisere treningen og gjøre ting så perfekt som mulig.

Problemet med å låse seg FAST i en slik tankegang er det er ren utopi - og dermed ender man raskt opp i en følelse av å mislykkes når motgangen kommer. Mange faller av fordi de tror ting må være perfekt for at de skal få resultater. La oss åpne opp øynene for hva som FAKTISK er realiteten.

Det fleste som spør meg om trening er raske med å stille spørsmål som starter med: «Hva er det/den beste….»

Hva er det beste treningsprogrammet for styrke?

Hva er den beste øvelsen for å bli raskere?

Hva er den beste treningsmetoden for å forbrenne fett og bygge muskler?

Hva er den beste tøyningen for å få bedre hoftemobilitet?

Du skjønner tegninga.

Folk vil ha «det beste», og logisk er det. Alle er ute etter det som skaper resultatene de er ute etter. Det interessante med denne fremgangsmåten, er at det bunner ut i en slags tro på at «om jeg bare gjør dette så optimalt som mulig, får en optimal plan, DA vil alt løse seg og resultatene vil komme».

Det er en god tanke (det å tro at å HA en perfekt PLAN i seg selv løser alt)

For en håndfull *genetisk-begavede-jeg-møter-aldri-motgang-mennesker* (just wait for it!), KAN en «optimal plan» være løsningen. I visse perioder av livet KAN det gå an å optimalisere trening og kosthold så ekstremt at det kan være den beste måten å gjøre det på.

Denne perioden er høyst sannsynlig i ungdomsårene dine der du potensielt KAN dedikere 100% fokus på EN ting, fordi du ikke HAR stort annet å fokusere på i livet. (MEN, selv her kommer det som regel en del kjepper i hjulene, enten i form av skader, sykdom eller annet som sniker seg inn og forstyrrer «det optimale»).

Eventuelt er du i en livssituasjon der du kan eller vil dedikere alt i en bestemt retning.

Noen lever her, men de er totalt sett SÅ FÅ at de nærmest ikke er verdt å nevne i denne sammenhengen.

I TEORIEN er det mulig å gjøre ting optimalt. I PRAKSIS er det klin umulig. Fordi, vi har et ord i ordboka du vil stifte bekjentskap til: MOTGANG.

Et annet ord for motgang er hinder.

Et hinder for treningen din kan komme i mange ulike former og størrelser. Noen av dem er skader, smerter, sykdom, kronisk stress, søvnmangel, livsendringer, uvaner, jobbforpliktelser, dødsfall blant nærmeste, mental sykdom, mm.

Du kan si hva du vil om den optimale planen på overflaten, den du sitter å snekrer på når alt er rosenrødt og flott. Den vil revne totalt i filler når du ikke kan reise deg opp fordi du er paralysert av skade, ikke kan gå fordi muskler er røket av, ikke kan løfte kaffekoppen fordi armen er lam, kroppen er totalt utmattet, eller hodet ikke evner å fokusere fordi du har måttet rette hele ditt fokus og all din kraft i en HELT annen retning over flere år (vi har alle vårt).

Når du ikke engang kan BRUKE kroppen, fortell meg hva som er viktig med å finne ut av hva som er optimalt av 2 eller 5 sett med knebøy? Om Rest-Pause eller DroppSett er best for muskelvekst, eller om statisk, dynamisk eller PNF-tøyning er veien å gå?

PÅ DETTE stadiet, der det optimale er så LANGT unna den verden du faktisk lever i der og da, på DET stadiet handler det mer om å OVERLEVE enn å optimalisere.

Dette vet du selv, for du har sannsynligvis vært der. (Kanskje er du på dette stedet nå.)

Du vet også at når du har kommet ut av og igjennom noe du trodde du aldri ville komme ut av, enten det var skade, sykdom eller annet…. da er du LYKKELIG over bare det å KUNNE trene, KUNNE bruke kroppen!

På dette stadiet er du takknemlig for det du KAN gjøre.

Har du kjent på hva det vil si å IKKE kunne gjøre, er ikke lenger fokus nødvendigvis på det «optimale» (hvertfall ikke på samme måte som før), men bare å GJØRE.

Det optimale opplegget finnes, det ser bare helt annerledes ut enn du først trodde det ville se ut

Her er det optimale treningsopplegget:

Tren regelmessig på det du vil bli god på – og gjør det på en god måte.

Punktum.

Vær veldig oppmerksom på det faktum at jeg ikke skriver noe om treningsvolum, intensitet, øvelser, sett og reps eller annet som i bunn og grunn tar fokus vekk ifra KJERNEN av det som må gjøres for å realisere målet.

Kjernen i det hele er å MØTE opp.

Lett når alt går som det skal. Ikke alltid like lett når motgangen kommer.

DERFOR:

Når “shit hits the fan”, det er da du tar valgene som enten fører deg nærmere, eller lenger vekk ifra målet.

Når motgang kommer er det ikke lett å gjøre det. NOEN ganger er det behov for å ikke gjøre noe som helst, men dette som regel kun i en begrenset periode.

Nøkkelen når motgang kommer, er å ikke la den sluke deg fullstendig. Skjer det, blir den nødvendige hvileperioden lengre enn den trenger å være, ofte så lang at du blir fullstendig avsporet.

Det ER jo en grunn til at mange trener sporadisk, eller er veldig gode til å trene over korte perioder, for så å forfalle igjen. Samme historie hver gang, en evig sirkel.

Er dette deg, vær oppmerksom på HVA som er den utløsende faktoren for at det sklir helt ut.

Motgangen kommer, du vil bli «slått ned» av den, og du VIL reise deg, hver gang.

Det handler om HVOR RASKT man reiser seg igjen.

Jo raskere man reiser seg, desto bedre er det. Og når du har trent opp evnen til å møte opp, «reise deg» hver dag, når du har lest og forstått hvorfor regelmessighet er mye viktigere enn intensitet, DA kan vi snakke om å gjøre ting optimalt.

Før det. FØR det, handler det om å MØTE opp når andre ting påvirker deg til å ville gjøre helt andre ting (det destruktive sporet).

Spesielt når det er MEST vondt og vanskelig, når motgangen er STØRST, det er da du bestemmer om transformasjonen skal realiseres, eller ikke.

Når motgangen kommer, det DA du skal møte opp. For dine nære og nærmeste, ja, men først og fremst for deg selv, for din egen kropp, din egen helse og din egen selvfølelse.

Alt henger sammen. Og jo raskere du innser og kjenner på det, desto vanskeligere blir det å ditche en økt “fordi atte…..”

Det er kun EN man lurer og stikker kjeppene i hjulene for: seg selv.

MØT OPP!

Sterk hilsen Eirik