Hvorfor REGELMESSIGHET er MYE viktigere enn intensitet!

Pushups Eirik Sandvik

Enten det snakk om resultater med treningen, med kroppen, helsa, eller et jobbprosjekt, er det EN ting som gjelder - regelmessighet! Det er en grunn til at mange jojo-slanker og jojo-trener, nemlig ILLUSJONEN om at trening, jobb og alt mulig annet man vil oppnå er en SPRINT. Det er langt ifra sannheten.

Husker du tilbake til den gang du var liten, for mange år siden?

Husker du at du ting som dette til deg selv:

«Når jeg får lappen, DA blir livet kult.»

«Når jeg blir ferdig med ungdomsskolen og begynner på videregående, DA starter livet!»

«Når jeg får jobb, DA løser alt seg»

«Når jeg får dame/type, DA blir alt konge!»

Når jeg, når jeg, når jeg….. kan du si til deg selv til det renner over!

Rett fra levra! Det blir aldri bra der fremme, fordi «der fremme» eksisterer IKKE!

Det har det aldri gjort heller! Og DERFOR blir man ulykkelig, misfornøyd, deprimert. Det finnes kun NÅTID. Det finnes INGEN fremtid.

Du har sikkert hørt eller lest at “nuet er cluet”, at vi kun har «her og nå». Det er en ting å forstå det konseptuelt, at du nikker og tenker, joda - jeg ser den liksom. Det er bare nåtid, bla bla bla.

Glem det!

Du må kjenne på den, føle det i kroppen at det faktisk er sånn det ER.

Det ER bare her og nå. Det har alltid bare vært HER og NÅ. Sjansen er stor for at du overser dette ekstremt viktige faktum også etter å ha lest denne setningen. Hvis ikke, hvis du faktisk SER der og KJENNER det, så HIGH FUCKING FIVE til deg! Livet er i ferd med å endre seg drastisk for deg - og det med et ekstremt positivt fortegn.

Hva har dette med trening, regelmessighet og intensitet å gjøre? Hold on, det kommer!

La oss gå tilbake i tid igjen, til barndommen din. Husker du hvor oppslukt du og vennene dine var da? Når dere lekte i hagen, klatra i trærne, lekte med lego, spilte nintendo, sykla rundt og gudene vet hva.

DEN følelsen, der ingenting annet enn AKKURAT her og nå fantes? Den følelsen, det er sannheten. DET er livet, som det faktisk ER. Det vil si, SKAL være.

Hvor ble det av DEN følelsen!?? Lenge siden sist, eller?

Problemet er at samfunnet legger opp til at vi skal se fremover, se på noe annet enn det vi faktisk har her og nå. Se vekk ifra våres egne liv.

DET er et STORT problem, fordi like mange spiser DEN illusjonen like enkelt som  de spiser Snickersen og sluker i seg Cola’n fra Rema 1000! (Jeg dømmer ingen, been there).

Dette forvrengte fokuset har avlivet flere drømmer og liv enn du kan tenke deg!

Real talk: EN DAG skal du se tilbake på livet ditt, det livet du enten har LEVD, eller SLØST bort.

Og du skal se det ifra det ståsted der du har svært få dager, svært få timer, minutter igjen å leve. På dette stadiet, ja - det stadiet der du skal DØ, der vil du enten se tilbake på et liv du er fornøyd med å ha levd, ELLER du vil erfare at livet du har levd har blitt SLØST bort på ingenting, ubetydelige ting, løgn!

Du vet dette er sant, fordi vi skal alle DIT, vi skal til samme destinasjon (Vi er ALLE like under skallet vi har på oss selv, “maskene våre”, det er derfor du kjenner den følelsen du kjenner på nå som du leser dette. Her spiller det ingen rolle om du har på deg finstasen eller nettopp har kommet ut av dusjen og sitter naken).

DERFOR er det så ekstremt viktig å ha føttene godt planta på jorda og innse at det meste av det de fleste av oss er opptatt av, kun er avsporinger. Ikke alt, naturligvis. Likevel betydelig MER enn du kanskje tror den dag i dag.

For hva tror du blir viktig for deg den dagen du ser tilbake på livet du har levd?

Er det antall likes du fikk på instagram og facebook?

Hva som er viktig for deg er noe annet enn for meg. Alle har sin egen definisjon på hva som utgjør et godt liv. Og det er bra. Vi trenger mangfold, alle kan ikke gjøre det samme.

Jeg tror derimot at veien vi ALLE går, blir best mulig med god helse og en kropp som fungerer. Det vil si BÅDE fysisk... og MENTAL helse.

“Health is wealth”.

Jeg vet godt hva som IKKE gir helse. Det som IKKE gir god helse er å GUNNE PÅ MASSIVT i korte perioder for å oppnå et bestemt resultat.

MYE… HØY… INTENSITET er oppskriften på skader og dårlig helse.

Dette fordi det er umulig å opprettholde det! For mye stress og kroppen vil dø. For lite stress og kroppen vil dø. True story.

Det er lett, i jakten på det perfekte, å ta livet av seg selv, fordi det er i prinsippet DET man gjør når man presser gassen inn til det maksimale og lar den forbli der for lenge.

Blir du satt ut av en skade, eller en sykdom, er det et tegn på at noe er feil. Det kan være flere ting enn «bare trening». Det kan ha sammenheng med dårlig og lite søvn, feil type kosthold for kroppen din, for mye stress totalt sett eller for lite oksygen i kroppen din (de fleste av oss puster inn for lite oksygen, og vi puster inn for lite U-forurenset luft).

Men, siden mange fokuserer MEST på hvordan de TRENER når de skal oppnå et mål, (du er kanskje en av dem), er det ofte DET som er hovedUTLØSEREN av et problem.

Så, tilbake til temaet. Grunnen til at regelmessighet er MYE viktigere enn intensitet, er at kroppen må være i BALANSE. Ingen balanse, ingen god helse, ingen kropp som fungerer. Da er man fattig.

Dette vil ikke si at du i perioder ikke kan trene hardere enn i andre perioder. Det kan du naturligvis. Du kan også ha perioder med lav til ingen intensitet (ferie) i visse perioder.

Mange trener på seg problemer, fordi illusjonen om at MER og MAKSIMALT står så sterkt. For mange blir det derfor:

ALT

eller

INGENTING

Begge veier tar deg til dårlig helse.

ENTEN så oppnår du målet og ender opp totalt utmattet og får senere tilbakefall (jojo-trening, jojo-slanking), og ender ofte opp i DÅRLIGERE forfatning enn før du startet oppdraget (dette er dokumentert og erfart).

ELLER så forblir du på stedet hvil fordi du ikke ser poenget med å komme igang i det hele tatt (Da forfaller kroppen sakte men sikkert, nærmest uten at du merker det. Mange er dessverre her.).

Illusjonen er DET (insert: anything) er så ekstremt vanskelig og komplisert.

Det er det ikke. Jobben må gjøres, ja, og det VIL kreve som klisjeen sier: BLOD, SVETTE OG TÅRER.

Ja, det KOSTER å gjøre det som må gjøres hver eneste dag, MEN…. Prisen du må betale for Å KLINE TIL (OVER KROPPENS TÅLEEVNE) FOR LENGE er betydelig større - det er en kortvarig strategi. Den strategien vil kreve enda mer blod og langt flere tårer. Den strategien gjør vondt, den smerter, men den kan også transformere deg (det har den gjort for meg).

Livet er ingen sprint. Livet er et maraton.

Du har bar her og nå, derfor er det vanene dine, REGELMESSIGHETEN i det du gjør som avgjør.

Det handler ikke om hva du må gjøre de neste dagene, neste ukene, neste årene. Det handler kun om hva du gjør nå, akkurat nå i dag.

Når den tanken er den eneste i hodet ditt, at du er tilstede med det du gjør, så ofte som mulig, da innser du hva som er viktig, og hva som ikke er viktig i det hele tatt.

Det handler om å bli GOD…. på DET.

Ingen er perfekte på det. Du vil feile og det er greit. Alle feiler. Hver dag.

Det perfekte er en illusjon.

Lev i dag, vær tilstede og gjør mer av det du VET trengs for å nå målene dine.

Det starter med bevissthet om det er PROSESSEN som er viktig. Ikke målet.

Målet er alltid en bi-effekt av prosessen.

Alltid.

Sterk hilsen Eirik